Hele 37 personer stilte opp til årets siste busstur, denne gang med overnatting på Bergstaden Hotell på Røros. Første stopp på turen var Ratvollen, Johan Falkbergets hjem.
Johan Falkberget (1879-1967) var født og oppvokst på gården Falkberget i Rugldalen. Han flyttet tilbake til hjembygda i 1922 og bygget gården Ratvolden 600 meter fra Falkberget. Johan Falkberget har med sine romaner, dikt, fortellinger og andre tekster formidlet samspillet og forholdene mellom mennesker, levevilkår og natur i Rørosområdet under kobberverkets tid.
Etter en god lunch på hotellet, gikk turen til Rørosmeieriet
God mat er en opplevelse på mange måter. VI fikk se, prøve, lytte og smake hvordan produktene til meieriet blir til i takt med naturen.
Under omvisningen fikk vi et innblikk i den spennende historien til Rørosmeieriet. Det ble flere smaksprøver underveis og omvisningen endte i meieributikken. Her fikk vi kjøpt ulike «minner», meieriproduktene.
Etter innsjekking på hotellet gikk ferden til kveldens fantastiske middag på Skanckebua, ca 150 m fra hotellet.
For de fleste ble det en hyggelig avslutning på kvelden i baren på hotellet hvor Odd Sundt spilte egne og kjente sanger. Der var det også anledning til dans.
Dag nummer to var det etter utsjekkingen tur til omvisning i
Røros kirke. «Bergstadens Ziir» ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirka sto ferdig i 1784 etter en byggeperioden på 4 år! og er med sine 1600 sitteplasser en av landets største. (Max 1000 får samlet opphold i kirka i dag).
Det var Røros Kobberverk som bygde og bekostet byggingen av kirken. Byggekostnadene beløp seg til 23.000 riksdaler, dette tilsvarte ca. 450 årslønninger til en gruvearbeider. Direktør Peder Hiort var pådriver for byggingen og øverste ansvarlige for prosessen. Kirka ble et mektig monument av stein, og er et tydelig uttrykk for Kobberverkets storhetstid på 1700-tallet.
Deretter gikk veien til Røros museum.
Smeltehytta var krumtappen i bergverksdrifta. Her gjennomgikk kobbermalmen en lang og omstendelig smelteprosess før det ferdige produktet var klart for eksport. Bortsett fra fyhrmåneden om sommeren, da hyttedrifta stansa for at folk skulle kunne ta seg av gårdsbruka sine, var det virksomhet døgnet rundt i smeltehytta og på Malmplassen.
Det var stor trafikk til og fra Malmplassen. Malmkjørere med hest og slae kom fra Storwartz, Nordgruvefeltet og andre gruver, og langveisfarende bønder kom kjørende med køl og ved. Mye av transporten ble tatt over av toget da jernbanen ble åpna i 1877 og av taubanene som ble bygd i åra etter 1900. Men enkelte etapper gikk med hest og slae til siste slutt.
Fortellingen om Røros Kobberverk er historien om både byen, menneskene og naturen, men også om et industrieventyr som varte i 333 år. Da den første kobbermalmen ble funnet på Rørosvidda i 1644 var hele området nesten folketomt, men med etableringen av Røros Kobberverk, vokste Bergstaden fram som et industrisamfunn og en metropol på vidda.
VI takker for en fantastisk guding på de tre plassene vi var på Røros.
På veien hjem til Værnes ble det middagsstopp på Kaffekråa i Ålen hvor alle satte pris på Ålensodd med loff og kaffe. For sin innsats for videreføring av gamle mattradisjoner, ble Kaffekråa i Ålen i 2015 tildelt Holtålen Kommunens Kulturpris.
Loddsalg underveis og trekning er blitt en tradisjon. Det ble det også denne gang.
Takk til alle deltagere på turen og ikke minst Turbuss1 som alltid stiller på en fantastisk måte.
Tekst: Kjell Kjøsnes
