FSF - Værnes

Det var stor interesse for medlemsmøtet 15 oktober hvor avdelingen fikk besøk av leder FSF Jan Erik Thoresen. Han holdt en oversikt over aktuelle saker fra forbundskontoret. 43 medlemmer deltok. I forkant av møtet møtte han både sjef HV-12 og sjef Luftforsvarets skolesenter for en orientering om hva som skjer innen garnisonen. Stor nydelig marsipankake med bilde av Thoresen og vår logo ble først servert til kaffen.

Thoresen innledet med en oversikt over forbundskontorets ansatte og oppgaver samt FSFs organisasjon. 36 avdelinger rundt om i landet er det nå.

Medlemsutviklingen er fortsatt noe fallende på landsbasis, imidlertid er det god rekruttering i vår region. Snittalderen er 76 år på medlemmene. 8 oktober var vi 4788 medlemmer. Rekruttering må derfor kontinuerlig prioriteres.

Trygdeoppgjøret var bra i år, forventet realinntektsøkning er på 0,7 prosent. Gjennomsnitt av lønns- og prisvekst legges til grunn og drøftinger fortsettes. Det er gunstig at FSF sammen med sine samarbeidsorganisasjoner legger fram felles krav.

Statsbudsjettsprioriteringen for 2025 ble gjennomgått. Også her ble kravene koordinert med samarbeidsorganisasjoner. Kommuneøkonomien må bedres for at kommunene kan besørge forsvarlig helsetilbud for eldre m h p institusjonsboliger og avdelinger for demenspasienter, samt mer skolert helsepersonale. Mammografiprogrammet bør utvides til kvinner over 69 år og screeningsprogrammet for menn for å kunne avdekke prostatakreft bør iverksettes. Frysingen av etterlattepensjon må reverseres.

Vårt eldrepolitiske dokument er grunnlaget for vårt arbeid innen økonomi, helse og omsorg, arbeidslinjen/diskriminering, demokratisk underskudd og digital utenforskap.

Det ble også tid for en spørsmålsrunde. Ole Myrbekk takket for foredraget og ga Thoresen et sitteunderlag med helleristningsmotiv fra Hegra som takk.

Thoresen besøkte etter vårt medlemsmøte kommunens helsehus og Fosslia omsorgssenter.

I anledning 200 års jubileumet for Ole Vigs fødsel holdt Unni Raaen Nysæther fra Stjørdal museum foredrag om hans liv og virke. 22 hadde møtt fram på møtet.

Ole Vig vokste opp på husmannsplassen Vikmarka i Skatval under trange kår.

Lesing lærte han fort som 5 åring. Mora spesielt la vekt på fortellinger og sanger til barna.

7 år gammel begynte han på skolen, samtidig at han måtte hjelpe til med arbeid i heimen. Han likte å lese bøker og han gikk på søndagskole og etterhvert ble han konfirmert i Værnes kirke.

17 år gammel startet han på Klæbu seminar hvor han fikk karakterene meget gode kunnskaper og ualminnelige evner.

Han begynte som huslærer hos sognepresten i Åfjord. Der fikk han lese masse litteratur deriblant med Grundvigs ideer om nasjonal bygging, utdanning og en lysere religionsutøvelse. Dette preget hans senere virke. Presten Fredrik Wexelsen, leder for Grundtvigbevegelsen kom han etter hvert i kontakt med. Så tok han post som lærer i Kristiansund. Han ble med i håndverkerlauget og begynte med foredragsvirksomhet i tillegg til lærerarbeidet og ga ut sin første bok om mestertyven Høiland.

Han besøkte Grundtvig i Danmark. Reisen foregikk til fots. På veien til Danmark besøkte han familien Wexelsen på Toten. Fredrik Wexelsen hadde en søster, Maria, som han ble betatt av. Han fridde til henne senere, men fikk avslag av familien.

Han besøkte også Stjørdal, der hans sang Blant alle lande ble uroppført.

I Kristiania ble han med i styrene i for Folkeopplysningens Fremme og Den Norske Dramatiske Skole innen teater. Han var med på å stifte det Norske Theater. Han fikk betydelig innflytelse innen det norske åndsliv, deriblant bla med samarbeid med Henrik Ibsen. Han ble videre redaktør for to tidsskrifter.

Hans største livsverk, er nok arbeidet med å få startet opp med folkehøyskoler. Noen år etter hans død ble den første folkehøyskolen åpnet i Hamar.

Ole Vig fikk tuberkulose allerede i ungdommen, og dette reduserte hans helse selv om han lenge maktet å holde seg noenlunde frisk. Livsverket hans ble kort, han døde i 1857, bare 33 år gammel og ble gravlagt på Vår frelsers gravlund i Oslo.

Styret takket for et utmerket foredrag og ga en henne en  oppmerksomhet.

Hele 37 personer stilte opp til årets siste busstur, denne gang med overnatting på Bergstaden Hotell på Røros. Første stopp på turen var Ratvollen, Johan Falkbergets hjem.

Johan Falkberget (1879-1967) var født og oppvokst på gården Falkberget i Rugldalen. Han flyttet tilbake til hjembygda i 1922 og bygget gården Ratvolden 600 meter fra Falkberget. Johan Falkberget har med sine romaner, dikt, fortellinger og andre tekster formidlet samspillet og forholdene mellom mennesker, levevilkår og natur i Rørosområdet under kobberverkets tid.

Etter en god lunch på hotellet, gikk turen til Rørosmeieriet

God mat er en opplevelse på mange måter. VI fikk se, prøve, lytte og smake hvordan produktene til meieriet blir til i takt med naturen.

Under omvisningen fikk vi et innblikk i den spennende historien til Rørosmeieriet. Det ble flere smaksprøver underveis og omvisningen endte i meieributikken. Her fikk vi kjøpt ulike «minner», meieriproduktene.

Etter innsjekking på hotellet gikk ferden til kveldens fantastiske middag på Skanckebua, ca 150 m fra hotellet.

For de fleste ble det en hyggelig avslutning på kvelden i baren på hotellet hvor Odd Sundt spilte egne og kjente sanger. Der var det også anledning til dans.

Dag nummer to var det etter utsjekkingen tur til omvisning i

Røros kirke. «Bergstadens Ziir» ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirka sto ferdig i 1784 etter en byggeperioden på 4 år! og er med sine 1600 sitteplasser en av landets største. (Max 1000 får samlet opphold i kirka i dag).

Det var Røros Kobberverk som bygde og bekostet byggingen av kirken. Byggekostnadene beløp seg til 23.000 riksdaler, dette tilsvarte ca. 450 årslønninger til en gruvearbeider. Direktør Peder Hiort var pådriver for byggingen og øverste ansvarlige for prosessen. Kirka ble et mektig monument av stein, og er et tydelig uttrykk for Kobberverkets storhetstid på 1700-tallet.

Deretter gikk veien til Røros museum.

Smeltehytta var krumtappen i bergverksdrifta. Her gjennomgikk kobbermalmen en lang og omstendelig smelteprosess før det ferdige produktet var klart for eksport. Bortsett fra fyhrmåneden om sommeren, da hyttedrifta stansa for at folk skulle kunne ta seg av gårdsbruka sine, var det virksomhet døgnet rundt i smeltehytta og på Malmplassen.

Det var stor trafikk til og fra Malmplassen. Malmkjørere med hest og slae kom fra Storwartz, Nordgruvefeltet og andre gruver, og langveisfarende bønder kom kjørende med køl og ved. Mye av transporten ble tatt over av toget da jernbanen ble åpna i 1877 og av taubanene som ble bygd i åra etter 1900. Men enkelte etapper gikk med hest og slae til siste slutt.

Fortellingen om Røros Kobberverk er historien om både byen, menneskene og naturen, men også om et industrieventyr som varte i 333 år. Da den første kobbermalmen ble funnet på Rørosvidda i 1644 var hele området nesten folketomt, men med etableringen av Røros Kobberverk, vokste Bergstaden fram som et industrisamfunn og en metropol på vidda.

VI takker for en fantastisk guding på de tre plassene vi var på Røros.

På veien hjem til Værnes ble det middagsstopp på Kaffekråa i Ålen hvor alle satte pris på Ålensodd med loff og kaffe. For sin innsats for videreføring av gamle mattradisjoner, ble Kaffekråa i Ålen i 2015 tildelt Holtålen Kommunens Kulturpris.

Loddsalg underveis og trekning er blitt en tradisjon. Det ble det også denne gang.

Takk til alle deltagere på turen og ikke minst Turbuss1 som alltid stiller på en fantastisk måte.

Tekst: Kjell Kjøsnes

På medlemsmøtet 20 august orienterte oberst Christian Øverli og sjefssersjant Ben-Jonny Kvarsnes om Luftforsvarets skolesenter Værnes. Øverli er som han selv sa fra fotballhovedstaden Trondheim og er nå bosatt i Moss. Øverli begynte forsvarskarrieren da han ble elev på Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag. Han har tjenestegjort i Garden før han tok Luftkrigsskolen. Han er luftvernartillerist og han har bl a vært pressetalsmann for forsvarssjefen, gått stabsskole i England og vært stabssjef ved 137 luftving ved Rygge flystasjon og ved 139 luftving ved Bardufoss flystasjon. De siste åtte årene har han jobbet i Forsvarsdepartementet, først med økonomi og styring og senere med langtidsplanen som nylig ble offentliggjort.

Luftforsvarets skolesenter er organisatorisk tilknyttet Luftforsvarets Våpenskole og driver utdanning på hele 5 lokasjoner i Norge, Rygge, Kjevik, Værnes, Ørland og Sørreisa samt i USA og Finland. Dette medfører mye reisevirksomhet for Øverli. En hovedoppgave for skolesenteret er ansvaret for all fag- og funksjonsutdanning innen forsvarsgrenen. Her på Værnes er nå 2 skoler på plass. Det er Baseforsvarstaktisk skole og Luftforsvarets spesialistskole. Et antall elever, i rekrutteringsøyemed, har på Forsvarets bekostning startet på 2 sivile videregående skoler innen flyfag. Ved utgangen av 2026 skal Luftforsvarets tekniske skole være flyttet fra Kjevik til Værnes. Kjevik skal ta over Forsvarets befalsskole fra Sessvollmoen og etablere HV-07.

Mye skal bygges på Værnes, bl a både skolebygg og kaserner for elevene. Dette vil medfører at Huset vårt blir revet for å få plass til nybygg. For vår del jobbes det med at vi får tilgang til andre fasiliteter for vår drift. Garnisonsansvaret blir fortsatt ivaretatt av vår vertsavdeling HV-12.

Kultur og tradisjon vil bli vektlagt. Luftforsvarets julegudstjeneste vil finne sted i Værnes kirke. Værnes vil gå en spennende tid i vente, det kan trygt slåes fast. 37 medlemmer møtte opp på foredraget. Mange i salen fremmet gode spørsmål. Ole Myrbekk takket for et interessant foredrag og som takk for foredraget ble Værnesboka og boka Flyskolen 50 år gitt.