Statsbudsjettet 2020 - FSF sine krav

10. desember 2018

Leder Geir Anda og nestleder Per Anders Volden deltok i møte med Regjeringen mandag 10. desember 2018 vedrørende statsbudsjettet for 2020. Våre krav ble presentert for Arbeids- og sosialdepartementet ved statsråd Anniken Hauglie og statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Bramo.

FSF arbeider for at våre alderspensjonister skal være omfattet av forutsigbare pensjonsordninger som sikrer pensjonistenes økonomiske og sosiale kår. Vi har som mål å bevare verdien i pensjoner, at det finnes et helsetilbud for eldregenerasjonen som gir verdighet livet ut og at det er på plass sosiale og velferdsmessige aktiviteter i den enkelte kommune som engasjerer og bidrar til at pensjonistene har en meningsfylt livsfase. Våre krav har utgangspunkt i vårt eldrepolitiske dokument med fokus rettet mot økonomi (pensjon), helse og omsorg, arbeidslinjen (diskriminering) og demokratisk underskudd.

Våre krav – Økonomi/pensjon:

FSF er uenig i underreguleringen av våre pensjoner. De siste års negative kjøpekraftsutvikling er bekymringsfull. Det er urimelig at pensjonistene skal ha dårligere lønnsutvikling enn lønnsmottakerne.

 

Vi ser i Statsbudsjettet for 2019 at minstefradrag i pensjonsinntekt er økt med 2,5 % (fra 83.000 til 85.050 kr). Vi observerer imidlertid at minstefradrag for lønnsinntekt er økt med 3,3 %. Dette er en utvikling FSF er uenig i.

 

FSF fremsetter følgende krav:

 

  • FSF krever at det i budsjettet for 2020 legges inn en økonomisk korrigering for endring av forutsetningen om en reallønnsvekst på 1,5 %, slik at vi ikke får en negativ reallønnsvekst.
  • FSF krever at minstefradraget i pensjonsinntekt må prosentvis være lik minstefradraget for lønnsinntekt.

Helse og omsorg
I statsbudsjettet for 2019 stilte FSF som krav at oral helse/tannhelse burde være en del av det offentlige helsetilbudet på lik linje med legesystemet for øvrig. Dette kravet er ikke innfridd og vi viderefører dette kravet for 2020.

FSF mottar fortsatt tilbakemeldinger fra medlemmer og gjennom media at uverdige institusjonsopphold har blitt avdekket og at sykehjemsplasser har blitt lagt ned. Behovet for hjemmebasert omsorg og bistand vil øke. Tilgangen på kommunale omsorgsboliger er lavere enn behovet. I tillegg viser det seg at hjemmesykepleien i flere kommuner har for dårlig kapasitet. Mange arbeidstakere innenfor helsesektoren har heller ikke den nødvendige kompetansen det er stilt krav om. FSF er bekymret over denne situasjonen.

Som følge av flere eldre vil vi også få en økning av flere demente. Tidlig hjelp og avlastning er til stor hjelp for de pårørende. Det er positivt at i budsjettet for 2019 er foreslått å opprette 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Det er vesentlig at det fortsatt fokuseres på å tilrettelegge for institusjoner med kompetent personale i kommunene. 

Digitalisering og utnyttelse av allerede teknologi som finnes på markedet er et område som trolig ikke er utnyttet i stor nok grad når det gjelder demenspasienter i forhold til ivaretakelse/gi økt livskvalitet og bevegelsesfrihet. Ny teknologi gjør det mulig for kommunene å tilby pasienter løsninger som både ivaretar personvernet og følger med på bevegelsene deres. 

Nasjonalt eldreombud. FSF ser positivt til at det blir etablert en sentral enhet for våre pensjonister. I budsjettforhandlingene for 2019 er det nå avtalt om å etablere et nasjonalt eldreombud. Dette må bli en posisjon/stilling som får makt og myndighet til å utføre oppgaver og samtidig kan gi pålegg der det er nødvendig. Ombudet må ikke bli et byråkratisk element som ikke kan vise til handling.


FSF fremsetter følgende krav:

  • FSF krever at det etableres et eget egenandelssystem for oral helse/tannhelse for eldre over 67 år
  • FSF krever at det avsettes vesentlig økte bevilgninger til bygging av omsorgsboliger og en kompetanseheving av helsepersonalet slik at det kan tas et løft i hjemmetjenestene i den enkelte kommune
  • FSF krever at det bevilges penger til bygging av egne sykehjem/avdelinger for demente
  • FSF krever at Regjeringen fokusere på og legger til rette for at kommunene får øremerkede midler til digitalisering når det gjelder ivaretakelse og oppfølging av personer med demens.

Arbeidslinjen/Diskriminering
FSF støtter arbeidslinjen ved at arbeidstakere over 62 år motiveres for fortsatt arbeidsinnsats. Vi ser en tendens til at arbeidstakere står lengre i jobb og det er oppmuntrende, men det må fortsatt stimuleres til at arbeidstakere står i arbeid lengre enn laveste pensjonsalder, både for å utnytte denne verdifulle kompetansen og for å øke egen pensjon.

For å motivere til at arbeidstakere skal stå lengre i arbeid må det være lik rett til sykepenger for alle yrkesaktive over 67 år. En redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 67 år vil stimulere arbeidsgiverne til å holde på eldre arbeidstakere. 

FSF fremsetter følgende krav:

  • FSF krever lik rett til sykepenger for alle yrkesaktive over 67 år
  • FSF krever redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 67 år.

Demokratisk underskudd
I Norge er det nå ca 940.000 pensjonister. Dette er som gruppe en meget stor del av befolkningen. Dessverre har eldre lav representasjon i styrende organer fordi de ofte taper i nominasjonsprosessene mot yngre kandidater, eller er lite interessert i å delta i organisasjonsvirksomhet. Dette er uheldig og derfor er det viktig at regjeringen styrker de arenaene hvor de eldre skal ha innflytelse. Det må også fremheves at modellen med pensjonistorganisasjonenes deltakelse i drøftinger er en styrke for demokratiet.

FSF vil hevde at pensjonistenes rett til å bli hørt ikke skal ligge noe tilbake for de yrkesaktives behov for å ivareta sine interesser. Pensjon er i detalj et lovfestet anliggende og styres av staten gjennom lovgivning. Slik bør det være for å ivareta nødvendig sikkerhet og forutsigbarhet. Dette innebærer imidlertid ikke at de eldres interesser er uttømt. Tvert imot skal de eldre ha en hørbar stemme i de demokratiske prosesser. Dagens ordninger ivaretar dette i begrenset grad. Det bør derfor etableres en formell arena hvor pensjonistene møter regjeringens representanter for å ta opp forhold som opptar de eldre.

FSF har mottatt tilbakemelding fra flere medlemmer at i enkelte kommuner fungerer ikke de kommunale- og fylkeskommunale eldreråd etter hensikten. Dette er sterkt beklagelig. 

FSF fremsetter følgende krav:

  • FSF krever at det etableres et seniorforum hvor pensjonistenes organisasjoner innkalles minimum fire ganger per år for å møte aktuelle departementer. På et av møtene bør Statsministeren stille.
  • FSF krever at de kommunale- og fylkeskommunale (nye regioner) eldreråd må prioriteres og det må avsettes midler for mer opplæring av disse.
Statsråden og leder FSF (4) - budsjett 2020.jpg

Aktivitetskalender