Statsbudsjettet 2019 - FSF sine krav

Vi arbeider for at våre alderspensjonister skal være omfattet av forutsigbare pensjonsordninger som sikrer pensjonistenes økonomiske og sosiale kår. FSF har som mål å bevare verdien i pensjoner, at det finnes et helsetilbud for eldregenerasjonen som gir verdighet livet ut og at det er på plass sosiale og velferdsmessige aktiviteter i den enkelte kommune som engasjerer og bidrar til at pensjonistene har en meningsfylt livsfase. Våre krav har utgangspunkt i vårt eldrepolitiske dokument med fokus rettet mot økonomi (pensjon), helse og omsorg, arbeidslinjen (diskriminering) og demokratisk underskudd.

Våre krav – Økonomi/pensjon:

De siste års negative kjøpekraftsutvikling for pensjonistene skaper grunn for bekymring. Vi mener det er urimelig at pensjonistene skal ha dårligere lønnsutvikling enn lønnsmottakerne. Som grunnlag for lovbestemmelsen i reguleringsmodellen, for pensjoner under utbetaling, ligger en forutsetning med en reallønnsvekst på 1,5 prosent. I forarbeidene for lovverket legges det til grunn at bruk av fast faktor over tid vil gi en bedre regulering enn bruk av gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Med utgangspunkt i den nåværende økonomiske situasjon og utvikling av lønns- og prisvekst de siste årene vil det etter FSF syn være grunn til å se på modellen og spesielt forutsetningen med 1,5 prosent reallønnsvekst. Lavere reallønnsvekst innebærer at forutsetningen ikke lenger er til stede. FSF vil hevde at ved å korrigere for negativ realvekst så endres ikke prinsippet i lovbestemmelsen. FSF’s langsiktige mål skal fortsatt være at vi følger de yrkesaktives lønnsvekst slik det var før pensjonsreformen ble innført. Dette gir forutsigbarhet og likhet uavhengig av positiv eller negativ lønnsvekst.

FSF fremsetter følgende krav:

• FSF krever at det i budsjettet for 2019 legges inn en økonomisk korrigering for endring av forutsetningen om en realvekst på 1,5 %.

Helse og omsorg
I 2019 bør oral helse/tannhelse være en del av det offentlige helsetilbudet på lik linje med annet legetilsyn. Det kan være særdeles dyrt å ivareta egne tenner når man blir eldre. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Oral helse/tannhelse er en del av kroppen.

Det er forventet en økning i antall eldre i de kommende årene. Om ikke lenge er vi 1 mill pensjonister. Antall personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester vil trolig øke. Via tilbakemeldinger fra medlemmer og gjennom media ser vi at uverdige institusjonsopphold har blitt avdekket og at sykehjemsplasser har blitt lagt ned. Vi ser for ofte at eldre bor flere på samme rom. Dette er ikke tilfredsstillende. I tillegg er tilgangen på kommunale omsorgsboliger lavere enn ønsket. Behovet for hjemmebasert omsorg og bistand vil derfor øke. Det viser seg også at hjemmesykepleien i flere kommuner har for dårlig kapasitet og utilstrekkelig kompetanse. Dette stiller både nye og høyere krav til eldreomsorgen i kommunene. FSF er bekymret over denne utviklingen.

Som følge av flere eldre vil vi få en økning av flere demente. Tidlig hjelp og avlastning er til stor hjelp for de nærmeste. Derfor er det vesentlig at det legges til rette for institusjoner med kompetent personale i kommunene.

FSF fremsetter følgende krav:

• FSF krever at det etableres et eget egenandelssystem for oral helse/tannhelse for eldre over 67 år
• FSF krever at det avsettes vesentlig økte bevilgninger slik at det kan tas et løft i hjemmetjenestene i den enkelte kommune og at enkeltrom på sykehjem bør være et absolutt krav.
• FSF krever at det bevilges penger til bygging av egne sykehjem for demente.

Arbeidslinjen/Diskriminering
FSF støtter arbeidslinjen ved at arbeidstakere over 62 år motiveres for fortsatt arbeidsinnsats. Vi ser en tendens til at arbeidstakere står lengre i jobb og det er oppmuntrende, men det må fortsatt stimuleres til at arbeidstakere står i arbeid lengre enn laveste pensjonsalder, både for å utnytte denne verdifulle kompetansen og for å øke egen pensjon.

I budsjettet for 2018 sier Regjeringen at de vil legge til rette for at eldre skal stå lenger i arbeid. I 2015 ble aldersgrensen i arbeidsmiljøloven hevet fra 70 til 72 år. Dette er en utvikling som FSF er meget positiv til. Imidlertid er aldersgrensen i Staten fortsatt 70 år. FSF har mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer om at de ønsker å stå lenger i stilling, utover 70 år. Det vil være diskriminerende overfor eldre, som fortsatt ut fra sine kvalifikasjoner er i stand til å fylle stillingens krav, om de må slutte i jobben pga alder.

Muligheten til å skifte jobb også mot slutten av yrkeskarrieren anses som verdifull, men ofte vanskelig. Det er imidlertid flere faktorer i arbeidslivet som hindrer slik mobilitet (ulik AFP-ordning, ulike pensjonsordninger etc). Disse hindringene kan føre til redusert opptjeningstid og lavere pensjon.

FSF fremsetter følgende krav:

• FSF krever lik rett til sykepenger for alle yrkesaktive over 67 år
• FSF krever redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 67 år
• FSF krever at aldersgrensene bør oppheves i sin helhet, sekundært at grensen settes til 75 år slik at det er samsvar med taket for pensjonsopptjening
• FSF krever en harmonisering av regelverket for å fjerne hindre for jobbskifte.

Demokratisk underskudd
Organisasjonsprosenten i rene pensjonistorganisasjoner er langt lavere i Norge enn i våre naboland Sverige og Danmark. Antall pensjonister i Norge øker og vil om få år passere 1 million mennesker. For ofte viser det seg at eldre taper i nominasjonsprosesser mot yngre kandidater med tanke på representasjon i styrende organer. Dette er uheldig og derfor er det viktig at regjeringen styrker de arenaene hvor de eldre kan og skal ha innflytelse. Det må også fremheves at den nye modellen med pensjonistorganisasjonenes deltakelse i drøftinger er en styrke for demokratiet.

FSF vil hevde at pensjonistenes rett til å organisere seg ikke skal ligge noe tilbake for de yrkesaktives behov for å ivareta sine interesser. Pensjon er i detalj et lovfestet anliggende og styres av staten gjennom lovgivning. Slik bør det være for å ivareta nødvendig sikkerhet og forutsigbarhet. Dette innebærer imidlertid ikke at de eldres interesser er uttømt. Tvert imot skal de eldre ha en hørbar stemme i de demokratiske prosesser. Dagens ordninger ivaretar dette i begrenset grad. Det bør derfor etableres en formell arena hvor pensjonistene møter regjeringens representanter for å ta opp forhold som opptar de eldre ala hovedsammenslutningene. FSF har videre mottatt tilbakemelding fra flere medlemmer at i enkelte kommuner fungerer ikke de kommunale- og fylkeskommunale eldreråd etter hensikt.

FSF fremsetter følgende krav:

• FSF krever at det etableres et seniorforum hvor pensjonistenes organisasjoner innkalles minimum fire ganger per år for å møte aktuelle departementer. På et av møtene bør Statsministeren stille.
• FSF krever at de kommunale- og fylkeskommunale (nye regioner) eldreråd må prioriteres og det må avsettes midler for mer opplæring av disse.