Hva med fremtidens pensjoner?

Tja? Er du født i 1953 eller tidligere, er det mindre grunn til bekymring. Du vil nyte godt av et system som ble til i historisk relativt gode økonomiske tider. For yngre mennesker (som barn og barnebarn) er det grunn til å stanse opp og tenke. Slik regelverket er utformet i dag vil pensjonene synke fra 60-65 % av arbeidsinntekten til rundt 45 % allerede rundt 2030-40. En slik reduksjon av kjøpekraften vil kunne bli et problem for mange.

Det er dessuten flere skjær i sjøen. Det engelske finanstidsskriftet ”The Economist” har i sin utgave for 28. januar 2017 en nokså avkjølende lederartikkel om finansmarkedenes utvikling. Avkastningen i de store internasjonale selskapene synker. Fortjenesten er allerede under 10 %, og fallende. Trenden er internasjonal og konsekvensen for verdens pensjoner er klar og dyster. Vår egen tidligere sentralbanksjef, Svein Gjedrem, er inne på lignende tanker når han i et foredrag nylig sa: ”Lave renter og aksjeavkastning er en utfordring for pensjonssparingen”. Han sa også at verden syns å gå inn i en fase (ledet av blant andre Trump i USA) preget av proteksjonisme: ”Proteksjonisme betyr lavere vekst og lavere avkastning, høyere importpriser og inflasjon”. Kort sagt, lavere kjøpekraft for alle.

Hvordan skal alminnelige lønnsmottakere innrette seg? Tradisjonelt ville svaret ha vært å spare til pensjonsalderen. Ideelt skulle hver enkelt sette av 10 % av inntekten, men hvem vil i dag klare å gjøre det gjennom et livsløp preget av stigende kostnader og økende forpliktelser? Dessuten rammes også den personlige sparingen av lave renter og svakere aksjemarkeder. I de fleste tilfellene vil alminnelige menneskers spareordninger gi negativt resultat. Unntaket er inntil videre sparing i egen bolig. I tillegg vil det, etter vår mening, være behov for sikrere spareordninger for pensjonssparing. Det vil si sparing med garantert avkastning. La det være en utfordring for politikerne.