Din siste samboer kan bli en robot ?
Velferdsteknologi vil si alle former for teknologi som gjør at personer med hjelpebehov kan klare seg mer selv. I praksis dreier det seg om smarthusløsninger, hjelpe-, trygghets- og sikkerhetssystemer, roboter til daglig husarbeid og pleie, systemer for overvåkning av sykdommer og tilpassede kommunikasjons- og servicesystemer. Smarthusteknologien kan styre det meste, bare fantasien (og økonomien) setter grenser. Her er hva du kan vente deg:
Hjernen: Hjernen i systemet vil være en berøringsskjerm som gir oversikt over dagens gjøremål. Brukeren guides gjennom dagen og nye avtaler kommer opp automatisk. Kommunikasjon skjer ved hjelp av taleprosessor. Berøringsskjermen fungerer også som billedtelefon, slik at brukeren kan holde løpende kontakt med hjelpeapparatet, familie og venner. Det er bare å trykke på det aktuelle bildet, så ringer systemet automatisk opp via Skype, noe som innebærer at oppringningen er gratis. Du kan også legge inn familiealbum med stamtre, bilder av venner og hjelpepersonell. Alle kan kontaktes ved berøring.
Lyssensor: Når du står opp av sengen vil lyset tennes automatisk frem til badet. Bevegelsessensorer som sørger for å slå på lyset, reduserer risikoen for at eldre snubler i tepper og faller. Nattlys slås på automatisk hvis du står opp om natten.
Komfyrpåminnelse: Skrur du på komfyren vil du stadig bli minnet på at du har slått på platen med talebeskjeder. Denne funksjonen kan kombineres med komfyrvakt, som automatisk slår av platen. En kjøleskapsvakt utløser en alarm hvis kjøleskapsdøren blir stående åpen. Det kan også knyttes sensorer for vannlekkasje, røykvarsler osv til systemet.
TV-assistanse: Denne finessen kan sette på Tv-en automatisk og gi beskjed: ”Om tre minutter begynner Dagsrevyen”. Systemet kan også slå av når sendingen er slutt.
Medisindispenser: Dispenseren gir riktige medisiner automatisk. Taleprosessoren gir beskjed om når og hvordan medisinen skal tas.
Dørtelefon: Med kamera og display kan du se hvem som kommer på besøk uten å åpne døren.
Dørtaler: En tidsstyrt sensor registrerer at døren åpnes midt på natten. En talebeskjed vil opplys hva klokken er med informasjon om hvem du kan kontakte om du er urolig.
Postkassevarsler: Du får beskjed om det er post i postkassen: ”Posten er kommet”.
Fallsensor: En sensor på kroppen varsler hjelpeapparatet om du faller og ikke straks reiser deg opp.
Vektkontroll: En vekt koblet til systemet registrer vekten og varsler fastlegen om det oppstår unormal vektendring.
Kroppssensorer: Ulike kroppssensorer kan måle hjerterate, temperatur osv, og gi beskjed til helsepersonell om du trenger tilsyn. Fastlegen kan også interaktivt ringe opp pasienten og (ved hjelp av kamera) se på eventuell skade, vurdere allmenntilstanden osv.
GPS: En GPS-enhet gir mulighet til rask sporing om du skulle gå deg vill.
Teknologi kan ikke erstatte menneskelig kontakt og er sårbart for strømbrudd og datavirus. Teknologisk overvåkning gir dessuten utfordringer i forhold til personvernet. Men hva med hacking? Hva vil du gjøre dersom fjeset til Vladimir Putin dukker opp på berøringsskjermen? Kontakte Kreml?
