Forskerkonferansen 2025

Publisert av Bente Sleppen den 03.11.25.

God mandag!

Før helgen deltok to fra Forbundskontoret på Forskningskonferansen 2025 digitalt. Det var 900 påmeldte. Konferansen var i regi av Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Temaet var det historiske skiftet – at vi får flere eldre enn yngre, som medfører en skjev fordeling av yrkesbefolkning og aldersfordeling. Fokuset var på ledelse for gode sen-karrierer – Er lederne påkoblet dette historiske skiftet?

I foredraget «Aldersbevisst ledelse – fra «hvorfor» til «hvordan» gav Hans Christoffer Aargaard Terjesen, fra Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met, oss en praktisk og forskningsforankret veiviser for hvordan virksomheter kan lykkes med å beholde og utvikle eldre arbeidstakere — og hvorfor dette er viktig nå mer enn noen gang.

Hvorfor er aldersbevisst ledelse så viktig?

  • Demografien endrer seg: Flere flerårige karrierer, flere seniorer i arbeid og behov for å utnytte kompetansen de innehar.
  • Eldres erfaring, stabilitet og kunnskap representerer en strategisk ressurs for virksomheter som står overfor omstilling, teknologisk endring og kunnskaps-skifter.
  • Forskningen dokumenterer at ledelse har en stor innvirkning på om seniorene trives, blir inkludert og ønsker å stå lenger i arbeidslivet. Terjesen peker på at uten bevisst ledelse blir seniorene ofte «usynlige», ikke invitert inn i utvikling og endring – og risikoen for tidlig avgang øker.

Hvordan gjør vi det – fra «hvorfor» til «hvordan»?

Foredraget brøt ned «hvordan»-delen i konkrete leder- og organisasjonsvalg:

1. Holdninger og syn på seniorer som ressurs

Ledere må gå fra å se eldre arbeidstakere som et «problem» eller en utfordring, til å se dem som ressurs — med kompetanse, sammenheng i organisasjonen, historikk og nettverk. Å utfordre stereotyper og anta at «eldre ikke kan lære» er et hinder.

2. Tilrettelegging og kompetanseutvikling

Det handler ikke bare om å la seniorer gå til side, men å aktivt tilrettelegge for videre utvikling: livslang læring, mentor- eller rådgiverroller, varierte arbeidsoppgaver, fleksible arbeidsformer. HR-rutiner må være fleksible – «en-størrelse-passer-alle» fungerer sjelden for seniorfasen.

3. Relasjonsorientert ledelse og medvirkning

En lederstil som inviterer eldre medarbeidere til deltakelse, gir dem innflytelse og tar deres erfaring med i utviklingen, øker motivasjon og tilhørighet. Seniorer vil fortsatt bidra – gi dem arenaer. Et arbeidsmiljø preget av tillit, gode samtaler og åpenhet for tilpasning er viktig.

4. Organisasjonskultur og struktur som støtter seniorenes deltakelse

Ledelsen alene løser ikke alt – det kreves at organisasjonens kultur, struktur og rutiner integrerer seniorpolitikken. Seniorpolitikken må være en naturlig del av virksomhetens personal­ og lederstrategi, ikke lagt som et tilleggstiltak. Eksempler: seniormentor-programmer, tilpasning av oppgaver, jobbrotasjon, målrettet opplæring for eldre medarbeidere.

Hva får virksomheten – og medarbeiderne – ut av dette?

  • Virksomheter som lykkes med aldersbevisst ledelse får bedre utnyttelse av kompetansen de allerede har, redusert turnover og lavere risiko for at nøkkelkompetanse forsvinner.
  • For seniorene gir dette mulighet for fortsatt utvikling, følelse av verdi, motivasjon til å stå lengre og bidra – med større trivsel.
  • På samfunnsnivå bidrar det til flere aktive yrkesår, større bærekraft for arbeidslivet og nyttig kompetanse‐overføring mellom generasjoner.

Rapport på forskningen finner du her: https://lnkd.in/dcJ2RWaa

Visste du at den greske historikeren, skribent og filosof Plutark skrev om seniorpolitikk for to tusen år siden? Klassiske tekster av Plutark viser at spørsmål om alder, deltakelse og samfunnsrolle er minst to tusen år gamle. Plutark mente at alderdom ikke automatisk betyr tilbaketrekning fra samfunns- og politisk liv; eldre har fortsatt verdifulle bidrag gjennom visdom, råd og deltakelse (Plutark, An seni respublica gerenda sit, s. 85 (Loeb-utgave)).

Dette var en informativ formiddag med flere foredrag om hva som skjer på forskningsfronten knyttet til arbeidsforskning og lengere arbeidsliv.

Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv - Universitetet i Oslo