Statsbudsjettet 2026
Større handlingsrom til kommunene gjennom mer penger og mindre føringer
Av: Trond Kotte/nestleder FSF
Det fjerde og siste møtet mellom regjeringen og seniororganisasjonene i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 ble gjennomført 26. mai. Nestleder Trond Kotte, representerte FSF i møte med statsråd Tonje Brenna fra arbeids- og inkluderingsdepartementet. Emil Raaen, statssekretær fra Kommunaldepartementet var også til stede.
Før organisasjonene slapp til med sine budskap ifm statsbudsjettet, holdt Kari Østerud fra Kunnskapssenteret for lengre arbeidsliv en orientering om sitt arbeid under overskriften seniorpolitikk, arbeid og aldring. Deres konklusjoner er forskningsbasert, og de var veldig klare på at det er en – ikke overraskende – aldersdiskriminering i arbeidslivet. Samtidig viser de gjennom undersøkelser at seniorer er en stabil arbeidskraft med lite fravær, og at arbeidsgiverne er minst like fornøyde med det arbeidet seniorene gjør som øvrige arbeidstakere. Og for det økte behovet for arbeidskraft i årene fremover er det viktig at de som ønsker å jobbe lengre får anledning til det. Regjeringen bør derfor ha en økt oppmerksomhet og se på tiltak som legger til rette for at seniorer som ønsker det kan stå lenger i arbeid.
Trond Kotte benyttet anledningen til å understreke FSF sine tre fremste prioriterte krav. Det fremste er en vesentlig styrket kommuneøkonomi. Videre krevde FSF økt satsing innen omsorg for demente. Det forventes mer enn en dobling av antall personer som rammes av demens innen 2050. Det medfører økt behov for sykehjemsplasser og mer kvalifisert arbeidskraft. FSF ønsket også at mammografiprogrammet skal utvides til å gjelde kvinner over 70 år, samt at det opprettes et screeningsprogram for å avdekke prostatakreft hos menn.
Fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble det orientert om at Helsedirektoratet nå ser på mammografiprogrammet. Nytt kunnskapsgrunnlag viser god effekt av mammografi for kvinner mellom 70-74 år. Regjeringen er også i gang med å legge ny demensplan, når eksisterende plan går ut i 2025. FSF vil følge med om det kommer en faktisk styrking på disse områdene.
Statssekretær Emil Raaen i Kommunal- og distriktsdepartementet redegjorde for hvordan den økonomiske situasjonen var i kommunene, siden flere av organisasjonene, deriblant FSF, krevde styrket kommuneøkonomi i Statsbudsjettet. Statssekretæren innrømmet at økonomien i mange kommuner var meget anstrengt. Mer enn 200 kommuner gikk med underskudd i 2024. Derfor styrket regjeringen kommunenes økonomi med 13 mrd kr i fjor.
Raaen informerte om at et stramt revidert nasjonalbudsjett i år er viktig for å holde kommunenes kostnader nede. Mange kommuner har høy gjeld og et budsjett som legger til rette for at Norges Bank kan sette ned renten vil være et meget godt bidrag til kommuneøkonomien.
Statssekretæren avsluttet med at regjeringen ønsker mer rammestyring og mindre øremerking av midler. Regjeringen vil gi større handlingsrom til kommunene gjennom mer penger og mindre føringer.
