Visste du at 6 av 10 kommuner gikk med underskudd i 2024?
Den økonomiske situasjonen i norske kommuner har de siste årene utviklet seg i en negativ retning, og 2024 ble et år med de svakeste resultatene på nesten fire tiår. For mange kommuner er bekymringen nå stor for hvordan man skal klare å opprettholde et godt tjenestetilbud til innbyggerne fremover.
Tallene viser en tydelig forverring: Hele 206 kommuner, eller 58 prosent, gjorde opp fjoråret med røde tall. Det betyr at mer enn halvparten av landets kommuner hadde et negativt netto driftsresultat etter at bundne fond var trukket fra. Til sammenligning var andelen kommuner med negativt resultat 45 prosent i 2023 og bare 13 prosent i 2022. Denne raske forverringen illustrerer hvor alvorlig situasjonen er.
En sentral forklaring på utviklingen er at kommuneøkonomiens realverdier har blitt svekket. De frie inntektene har falt med over to prosent de siste tre årene. Samtidig har kommunenes kostnader vokst kraftig, drevet av både befolkningsvekst og endringer i alderssammensetning. De demografiske endringene – særlig en aldrende befolkning – legger et økende press på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig vokser behovene innen barnehage og skole som følge av folketallsvekst i mange kommuner.
Utgiftene innenfor helse og omsorg har også økt. Samtidig har mange kommuner gjennomført store investeringer i skoler, barnehager og annen infrastruktur. Dette har vært nødvendige tiltak for å møte befolkningens behov, men det har også bidratt til en kraftig økning i gjeldsnivået.
Kommunenes investeringsutgifter har økt fra rundt 60 milliarder kroner i 2015 til nær 100 milliarder i 2024. Mye av dette har vært lånefinansiert, og den korrigerte netto lånegjelden økte med 35 milliarder kroner – tilsvarende 6,7 prosent – bare i løpet av fjoråret. Dette har gjort kommunene mer sårbare for renteøkninger, og økte renteutgifter har de siste årene blitt en stadig tyngre belastning på budsjettene.
Et annet trekk som bekymrer, er at rekordmange kommuner nå står med svært lite økonomisk handlingsrom. I 2024 hadde en større andel enn på nesten 40 år svake resultater kombinert med høy lånegjeld. Dette gjør det vanskelig å tilpasse seg uforutsette hendelser eller å investere i nye tiltak som kan forbedre tjenestene på lengre sikt.
Konsekvensene av den økonomiske utviklingen er alvorlige. Mange kommuner varsler at de står overfor vanskelige prioriteringer, og at det kan bli nødvendig å kutte i tjenestetilbudet dersom situasjonen ikke bedres. Særlig innen helse, eldreomsorg og oppvekst er presset allerede stort, og det er disse områdene som risikerer å bli hardest rammet dersom kommunene tvinges til å stramme inn.
Utfordringen for norske kommuner handler både om strukturelle endringer og økonomiske rammevilkår. En aldrende befolkning, høye investeringsbehov og økte lånekostnader vil fortsette å prege utviklingen. Samtidig har realinntektene til kommunene ikke holdt tritt med kostnadsveksten.
Kommuneøkonomien vil være et tema som står høyt på agendaen når FSF fremmer sine krav til regjeringen.
Hva mener du?
