Seniorer som politisk maktfaktor
Det er 900 000 pensjonister i Norge. De representerer 20 prosent av velgerfolket, men har tradisjonelt vært svakt representert i politikken. Landet styres i praksis av middelaldrende menn - og etter hvert kvinner – ettersom kjønnsbalansen blir mer rettferdig. Hva så med aldersbalansen?
Gjennomsnittlig alder på stortingsrepresentantene for perioden 2013-2017 var 46,4 år, en liten bedring fra perioden 2009-2013 da gjennomsnittsalderen var 46,2. Men selv år 1900 var gjennomsnittsalderen bare 48,3 år - egentlig ganske oppsiktsvekkende, ettersom gjennomsnittlig levealder den gang bare var 50 år. Nominelt beste Storting for seniorer synes å ha vært 1953, da gjennomsnittsalderen var 53,8 år.
Den typiske stortingsrepresentant er imidlertid fortsatt en 47 år gammel mann eller kvinne. Hele 85 prosent av stortingsrepresentantene er mellom 30 og 59 år. Gradvis har vi dessuten sett tendenser til et yngre Storting, ettersom alle partier bestreber seg på å øke sin andel unge representanter. Tendensen er særlig tydelig på venstresiden. Ikke uventet har Kristelig Folkeparti fortsatt det høyest aldersgjennomsnitt.
Et det et problem at landet styres av middelaldrende mennesker? Svaret avhenger av hvem du spør. Seniorene vil antagelig svare at flere over 65 år burde ha fått plass på Stortinget. Ungdomspolitikerne ville ønske seg flere yngre. Uansett er det ikke et positivt tegn at ingen over 70 år blir å finne på det nye Storting.
Muligens kunne en åpnere nominasjonsprosess og større muligheter for velgerne til å påvirke valglistene bidratt til bedre aldersrepresentasjon. Eldres stemme fortjener å bli hørt i samfunnsdebatten. Deres interesser, meninger og erfaringer er viktig kompetanse samfunnet bør dra nytte av.
Underrepresentasjonen av eldre har imidlertid flere sider. Partienes jakt på ”unge og lovende” talenter, er ikke eneste faktor. Politikk blir stadig oftere definert som en ”jobb”, til og med en særdeles krevende jobb. En jobb med stor arbeidsbyrde og risiko for personangrep og irrasjonell politikerforakt. Kanskje er det en av grunnene til at garvede politikere velger å trekke seg tilbake når man nærmere seg pensjonsalder, fremfor å satse på en stortingsplass også etter at man er blitt 60 år?
Få seniorer på Stortinget, eller for den saks skyld i kommunestyrene, betyr ikke nødvendigvis at seniorene er uten politisk makt. Eldre stemmer oftere ved valg enn yngre, og de blir stadig flere. Mens seniorer tidligere stemte på samme parti i tykt og tynt gjennom hele livet, er de i senere år blitt en mer samlet stemmeblokk. Hvis seniorene mener de er utsatt for plyndring, bør det kunne gi seg utslag i valgene. Ved å stemme på seniorvennlige partier, vil seniorene kunne skremme politikerne til å gi dem et tilbud de kan akseptere. For mens de unge har fremtiden på sin side, har eldre stemmevekten på sin. Som det heter i de gamle ordtakene: De gamle er eldst - og den som ler sist, ler best!
