Sekstiåringer uønsket i NHO!

Næringslivets Hovedorganisasjon skal nedbemanne. Det gjør Norges viktigste arbeidsgiverorganisasjon ved å dele ut sluttpakker til omkring 50 ansatte over 60 år. Samtidig skal 25 nye yngre mennesker ansettes over en fireårsperiode, angivelig for å ”fornye organisasjonens kompetanse”.

Med dette har NHO gitt oss et ekstremt eksempel på negative signaler. Ved å rense organisasjonen for seniorer har NHO vunnet en sikker plass i ”Guinness rekordbok” i klassen for dobbeltkommunikasjon. For NHO snakker med to tunger: ”Ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier”.


Sammen med LO, regjering og Storting har NHO vedtatt den såkalte ”arbeidslinjen”; arbeidsgivernes organisasjon har forpliktet seg til å legge til rette for at flere skal bli værende i arbeid lenger. Landet trenger arbeidskraft og det trenger kompetanse. Derfor er det arbeidsgivernes ansvar ikke å støte ut seniorene. 


Så hvorfor dette gapet mellom liv og lære? Svaret finner vi ved å gå noen måneder tilbake i tid. NHO-sjef Kristin Skogen Lund har gjort seg kjent for en særlig negativ holdning til seniorer. Hun mener at 60-åringer er et fordyrende element i organisasjonene. Hun vil følgelig ha billigere 60-åringer. Her ligger kanskje hunden begravd. Til ”Dagens Næringsliv” uttalte hun:
”Seniorer må bidra på linje med de øvrige ansatte. Særrettigheter som rett til redusert stilling og ekstra ferieuke, bidrar ikke til det. Jeg er veldig enig med Steinar Juel (norsk sosialøkonom ansatt i tankesmien Civita) i at personer skal jobbe i 10 år til, ikke automatisk bør få særrettigheter uten at de er behovsprøvd, hvis man i det hele tatt skal ha det.” Og hun presiserer: ”Jeg sier bare at seniorer er dyr arbeidskraft fordi de har opparbeidet seg veldig lang ansiennitet og tjener mer enn yngre kolleger som gjør samme jobben. Når du i tillegg legger til disse særrettighetene, da kan du miste samsvaret mellom hva det koster å ha dem og det de gir i økt verdiskapning. Det er ikke i noens interesse, for det vil til syvende og sist gå utover deres attraktivitet i arbeidsmarkedet”.


Logikken er altså klar. Seniorer er et fordyrende element og ”arbeidslinjen” er festretorikk. Kanskje ikke så rart at politikerne reagerer. Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) betegner NHO-sjefens utspill som ”svært umusikalsk”. Han får støtte av kollega Arve Kambe (H) som undres over at arbeidsgiverne går imot regjeringens klare målsetting og å få flere seniorer i arbeid.

 
Etter hovedavtalen mellom LO og NHO skal ansiennitet følges under ellers like vilkår. Dette innebærer at dersom to arbeidstagere stiller likt etter at man vurderer andre kriterier, vil det være sakelig å vektlegge at den ene har lengre tjenestetid enn den andre. Eldre arbeidstagere skulle i prinsippet ha en ekstra beskyttelse mot oppsigelse. Ikke uten grunn!


Sluttpakken NHO tilbyr skal i gjennomsnitt dreie seg om 1. million kroner, i følge Dagens Næringsliv. Problemet er at en ny karriere for en person over 60 år er stengt i de fleste praktiske tilfelle. Den som permitteres vil få alvorlige problemer med å komme inn i arbeidslivet. En 60-åring vil dessuten ha for liten opptjening til å kunne få en anstendig pensjon etter nye pensjonsregler. En million kroner holder derfor ikke lenge. NHOs moralske standard er interessant: Prinsipper er til festbruk. Når det kommer til harde økonomiske realiteter, er man prinsippløs.

nho4.jpg (article).jpg