Inntektsskatten synker mens avgiftene stiger

Inntektsskatten i Norge er ikke det høyeste i Europa, men langt fra det laveste. Vi ligger imidlertid høyt når det gjelder avgifter, som utgjør 29 % av offentlige inntekter. Her kan det komme ytterligere økninger knyttet til omlegging til ”grønne skatter”.

Generelt har Norge et velfungerende skattesystem, selv om det er skjevheter og rom for forbedringer. Et problem er at utgiftssiden i offentlige budsjetter har svulmet opp i gode tider. Kontrollen med pengebruken er diskutabel, og enkelte prosjekter kan synes lite gjennomtenkte. Resultatet er sløsing med offentlige midler, noe som kan svekke legitimiteten i systemet. Det er ikke unaturlig at det kommer en diskusjon om finansieringen av den norske velferdsstaten når vi beveger oss i mot en avslutning av oljealderen. Noen vil imidlertid hevde at det vil være en feil kun å betrakte utfordringen som et skattespørsmål.

Partiene og skatteekspertene har innledet en diskusjon om fremtidens skattesystem på bakgrunn av innstillingen fra det regjeringsnedsatte skatteutvalget ledet av SSB-sjef Hans Henrik Scheel.

Skatteforliket mellom partiene på Stortinget fra mai 2016 endte opp med litt flikking på dagens system og noen tilpasninger inspirert av Scheel-rapporten. Selskapsskatten ble kuttet fra 27 % til 25 %. Målet er 23 % innen 2018.  (Scheel-rapporten foreslo en sats på 20 % for bedriftene). De samme satsene vil gjelde for personer.

Resultatet for personbeskatningen er at fradragene får en lavere verdi. I tillegg øker bruken av bruttoskatter, det vil si skatt på inntekt uten hensyn til fradrag. Bruken av bruttoskatt gjør at den enkeltes inntektsskatt dårligere reflekterer den enkeltes skatteevne.

Et punkt alle med hytter og fritidseiendommer skal være oppmerksomme på er at regjeringen er pålagt å ”forbedre" verdivurderingen av fritidseiendom”. I klartekst vil det si økt formuesskatt på fritidseiendom. Regjeringen skal også vurdere en fastsettelsesrabatt på 20 % på aksjer og driftsmidler, som betyr et lite kutt i formuesskatten. Det skal også legges til rette for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond ved at disse fritas for løpende beskatning. Ideen er å legge til rette for langsiktig sparing, for eksempel til pensjonsalderen.

Hovedstrømningene i skattedebatten kan oppsummeres slik: Partiene (med unntak av SV og Miljøpartiet) er enige om redusert skatt på næringslivet med sikte på å stimulere til nyskapning og trygge arbeidsplassene.

Det har samtidig blitt fremmet forslag (fra venstresiden) om et generelt skjerpet skattenivå, blant annet for å møte økte økonomiske utfordringer for det offentlige knyttet til en aldrende befolkning og økt innvandring.

En klar tendens i flere partier er ønske om en radikal omlegging av skattesystemet i grønn retning, det vil si et skattesystem som belønner investeringer i nullutslippsteknologier og som straffer forurensning. Konsekvensen vil bli høyere avgifter på biler, drivstoff, økte bompenger og egenandeler. Skattedebatten er altså ikke over. Spørsmålet er om økte avgifter blir kompensert i lavere inntektsskatter, eller ikke.

NOkr mynter og sedler.jpg

Aktivitetskalender