Gode råd om pensjonsøkonomi

Overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen er en av de store overgangsritene i menneskelivet. Selv med god tid til forberedelser både mentalt og økonomisk, er det mange som får seg en overraskelse. De som er forutseende og disiplinerte, kan innordne økonomien slik at den økonomiske handlefriheten jevnes ut over de ulike livsfasene. Få gjør det, kun 15 % av nordmenn legger planer eller sparer til pensjonsalderen. Det kan straffe seg.

Myndighetene har på kort tid gjennomført mange og viktige endringer med konsekvenser for pensjonistenes økonomi. Endringer i pensjonsreglene, skatteendringer og fjerning av økonomiske ytelser knyttet til seniorenes situasjon gir seg varierende utslag avhengig av den enkeltes inntektsforhold, livshendelser, helsetilstand mv. Virkningene vil bli større jo yngre man er i dag og jo lengre tid det er til pensjonering.

Eldre ønsker i alminnelighet å fortsette den livsstilen de er vant til. Med en reduksjon av inntektene som pensjonist på 30-40 % er det ikke sikkert at regnestykket går opp. Statistikken viser at nordmenn over 60 år får stadig større gjeld. Siden 2008 har andelen med betalingsanmerkninger i aldersgruppen økt med 62 %.  Eldre har nå større og tyngre inkassosaker enn de yngre. I 2010 hadde aldersgruppen 67-79 år i gjennomsnitt kroner 336 000 i gjeld. Fire år senere var gjelden økt til kroner 492 000. Dette kan ha sammenheng med et stort antall skilsmisser i de aktuelle aldersgruppene i tillegg til at det er vanskelig å nedskalere en tilvant livsstil.

Seniorfasen, det vil si når du har fylt 60, år kjennetegnes som regel av stabil inntekt, nedbetalte lån, høyt forbruk på reiser og fritid. Når man passerer 70 år er det vanlig at forbruket synker noe, men er fortsatt høyt på fritid og reiser. Noe økende forbruk vil være knyttet til svakere helse. Denne tendensen forsterkes når du nærmer deg 80 år. Den økonomiske og politiske utviklingen tyder på at det vil bli vanskeligere å opprettholde en tilvant levestandard i fremtiden. Når statens inntekter faller og antallet eldre øker, må statens forpliktelser konsentreres om de aller svakeste.

Egen sparing blir dermed viktigere for å oppnå den levestandarden mange ønsker seg, særlig for den som går av tidlig. Langsiktig sparing til pensjon har vanligvis en høyere risikoprofil og tilgjengelighet til pengene, enn når du nærmer deg pensjonsalderen. Planlegg realiseringen av sparingen slik at du kan redusere risikoen over tid. Spre risikoen på ulike spareformer. Planlegger du å selge verdipapirer eller eiendom, er det fornuftig å slå til mens konjunkturene er gode. Husk at det kan komme en nedtur.

De fleste nordmenn sparer gjennom å nedbetale egen bolig. Gjennom det såkalte ”seniorlånet” kan du låne penger med boligen som sikkerhet. Så lenge du bor i huset betaler du ikke renter og avdrag. Oppgjøret skjer når lengstlevende dør. Arvingene kan da vurdere om de vil overta arven og forpliktelsen, eller selge huset. Det er ingen forpliktelse utover husets/boligens verdi. Banken tar risikoen for hvor lenge du lever og markedsutviklingen og kompenserer med en noe høyere rente enn ordinær markedsrente. Denne modellen vil bli en av de viktigste finansordningene for pensjon i fremtiden. Fordelen er at du kan opprettholde forventet levestandard og muligens ikke arbeide lenger enn du ønsker.

Lykke til som pensjonist.jpg