Eiendomsskatt gjør det dyrere å bo både i hus og hytter

09. juni 2016

Eiendomsskatt er blitt mer og mer vanlig i norske kommuner. Anslagsvis betaler nå hver tredje boligeier i Norge skatt på boligen. Av landets 430 kommuner krever nå 283 eiendomsskatt. Eiendomsskatten kan omfatte både boliger og fritidsboliger. Innføring av eiendomsskatt er frivillig for kommunene og blir bare innkrevd i de kommuner der det politiske flertallet ønsker det. Ettersom skatten fastsettes uavhengig av inntekt og formue, vil pensjonister bli uforholdsmessig hardt rammet.

Beregning av eiendomsskatt er prinsipielt eiendomstakst minus et bunnfradrag, ganget med en skattepromille. Takseringsreglene fastsettes av kommunen, og taksten skal som regel stå i 10 år. Det er følgelig ikke  salgstakst som skal legges til grunn. Skattesatsene kan variere fra 2 til 7 promille. Er eiendommen taksert til 2 millioner kroner, risikerer du med andre ord 1400 kroner i skatt. En av tre kommuner med eiendomsskatt på bolig krever inn lovens maksimalsats. Gjennomsnittlig dreier det seg om 4,53 promille av takst.

Høy gjeld og stadig økende kostnader er blant motivene for å innføre eiendomsskatt. Pådrivere for innføring av eiendomsskatt er økonomer som argumenterer for lavere boliginvesteringer og høyere investeringer i produktiv virksomhet. Mange politikere mener også at eiendomsskatt har en utjevnende effekt, ettersom det er en sannsynlig sammenheng mellom folks rikdom og verdien av boligen.

Ikke alle er enige. Huseiernes Landsforbund er motstander av eiendomsskatt blant annet fordi eiendomsskatten rammer den enkelte husstand uten hensyn til den enkelte boligeiers gjeld, inntekt eller betalingsevne. Eiendomskatt vil uansett øke bokostnadene og særlig ramme nyetablerte og økonomisk svake husholdninger. For pensjonister vil eiendomsskatt kunne bli en ekstra og økende byrde fordi pensjonsinntekten er lavere enn da de var yrkesaktive, samtidig som kjøpekraften reduseres for hvert inntektsoppgjør. Et annet usikkerhetselement er kommunenes økte skatteiver. Skatten vil også slå skjevt ut ved at boliger i pressområder blir hardere beskattet.

Oppland og Hedmark fylker skiller seg ut med ekstremt omfattende innkrevning av slik skatt. I 2015 var Gjøvik kommune blant de 20 dyreste kommunene i Norge med hensyn til eiendomsskatt på bolig. I Lillehammer er skattekravet på sammenlignbar bolig mye lavere. 21 av 26 kommuner i Oppland har eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig. Skatt på fritidsbolig er fristende for kommuner med mange hytteeiere, som ellers skatter utenfor kommunen og som heller ikke har stemmerett i kommunen. I flere kommuner, som langs Sørlandskysten, kan det på grunn av regler om boplikt bli høyere verdi og dermed høyere skatt på fritidsboliger enn på boliger med boplikt.

bolighus 2.jpg